Nå skal dere få høre historien om Alexander Trikkesniker:
Det var en gang en gutt som het Alexander. Han bodde i Bergen. En dag fikk han et brev av sin far, hvor det stod at han måtte betale boten for å ha sniket seg med på trikken i Oslo uten å betale. Dette syntes ikke Alexander var noe gøy, han som var SÅ FLINK å snike seg av og på uten å bli oppdaget! Hadde han mistet ninja-evnene sine? Hva skulle han gjøre? Han satte seg ned med Norges Lover og skrev et sinna brev til Kongen, hvor han uttrykkte sin frustrasjon og uskyld. Kongen svarte at han skulle få slippe å betale boten dersom han brukte ninja-evnene sine til å tjene kongeriket. Som en stadfestelse på at avtalen var inngått, måtte han gi fra seg en valgfri bit av sjelen sin. Alexander Trikkesniker likte sjelen sin svært godt, og hadde problemer med å velge hvilken del han skulle gi bort. Skulle han frasi seg evnen til å lage vaffler? Nei. Hva med evnen til å sjarmere kvinner? Den kunne han ikke leve uten. Til slutt måtte han bittert gi fra seg flaksen sin, for det var den evnen han trengte minst som Ninja-ridder for det norske kongeriket. Man trenger ikke flaks for å utføre den jobben, tenkte Alexander Trikkesniker, bare dyktighet, og det har jeg jo! Og slik gikk det til at Kongen fikk Alexander Trikkesnikers flaks og Trikkesnikeren selv unngikk boten og har frem til den dag i dag fortsatt ikke vunnet på ett eneste lodd.
Historien over er helt sann. Her om dagen hadde vi skraplotteri-middag, og Heddi og Katrine vinner i lotteri, mens Gutten ikke vinner noenting og dermed ikke får bli med på bildet. Han må nøye seg med å ta bilde av lotterivinnerne. Det er straffen han må leve med resten av livet som Trikkesniker.
I ren frustrasjon over sin egen skjebne, tar Alexander Trikkesniker kniven fatt...
...og halshogger en stakkars potet.
Ute i stuen feirer Mongoen og Dvergen lotteriseieren sammen med Toadette og Mariokart.
